Du står på jordkanten. Under deg er en to hundre meter svaberg. Under slår bølgene i Stillehavet, og hever en million hvite sprut i luften. Du ser på det uendelige havet. Føl hans styrke og kraft. Og gradvis legger du merke til hvordan alle problemene dine løses opp og forsvinner, og gir vei for naturens evige storhet ...
Jeg føler alltid slike følelser på mine lange reiser, enten det er kysten av Nord-Amerika, den afrikanske savannen, Kashmir-dalen, de tapte byene i Myanmar eller hulene i New Zealand. Og for meg, jo lenger du kommer, jo bedre.
Men hvorfor reiser vi? Hvorfor blir vi så tiltrukket av noen tur, og etter å ha kjøpt en flybillett, gleder vi noen ganger mer enn en lykkelig lodd? Hvorfor skjer dette? Fordi enhver reise er full av nye muligheter. Noen reiser for å miste seg selv, noen - for å finne. Men vi drar alle på en reise for å åpne øynene, bremse tiden og bli forelsket i livet igjen. Og vi gjør dette ikke bare for å sette et nytt merke på kartet - det er mye viktigere å få et nytt blikk på kjente ting.
Reise er også en flott lærer. Jo flere land du reiser rundt, jo mer utdannet vil du bli. Mer forståelse. Mer utholdelig. Mer åpen. Mer kunnskapsrik.
Nylig, mens jeg er på reise, har turiststeder helt opphørt å interessere meg, det være seg museer, gamle ruiner eller noen menneskeskapte strukturer. Jeg liker å dra på lokale kafeer, ta kaffe og se på folk. Bare på slike steder kan du bli kjent med byens virkelige liv. Og lokalbefolkningen vil alltid fortelle deg mye mer interessant enn den mest erfarne guiden, fordi det er de som kan gi råd til steder som ingen vet om. Det viktigste er ikke å være redd for å åpne opp for det nye. Gå gjennom gatene på egen hånd, føl frihet og finn noe du ikke vet noe om, men som kan endre livet ditt. Er det ikke det vi går etter? Ikke sitte hjemme i sommer.
Hev seil og seil ut fra de stille havnene dine. Utforsk. Drømme. Åpne opp.
Irina Malkova
