La oss si farvel.
Uke to, så skal vi roe ned,
Det som var, var, har gått ...
Yu. Kim, G. Gladkov.
"Farvel sang" fra filmen "Ordinary Miracle"
Av en eller annen grunn virket det alltid for meg at det vanskeligste var det første møtet med en fremmed. Jeg, som mange av oss, stilte spørsmål som å gjøre det rette førsteinntrykket, finne den rette tonen under en samtale, noen andre viktige og ikke veldig detaljer ... I kraft av mitt yrke har jeg møtt fremmede de siste to dusin år, og per i dag vet jeg med sikkerhet, det vanskeligste er å ta farvel med kjente, nære og kjære mennesker. Hva skal være tonen og stilen? Hvordan skal jeg kunne si det viktigste, noe som aldri har hatt nok tid i den hektiske rutinen i hverdagen? Hvem kan ikke ignoreres? Hvem har tid til å hjelpe med et snill ord eller nyttig gjerning? Hvem vil sikkert komme med et strengt forslag til slutt, kanskje det vil det? Og forresten, selv den foreløpige forberedelsen til en slik situasjon forsvinner vanligvis et sted, så snart avskjedsøyeblikket kommer endelig og ugjenkallelig. Noe tilfeldig, plutselig!
Hvorfor alle disse tekstene, spør du? Og til det faktum at denne utgaven er den siste i 2012, noe som betyr at det er ment å litt oppsummere gleder og sorg for året som går, og også sette deg, kjære lesere, for den kommende (veldig snart) jule- og nyttårsferien - den mest gledelige og etterlengtet! Og til det faktum at det er på tide for meg å ta farvel med dere alle, de som har sett på denne siden i mer enn seks år av nysgjerrighet eller bare for å finne ut hva annet sjefredaktøren for magasinet ønsker å si i spalten sin?
I dag, i spalten som er betrodd meg, opplyser jeg at jeg drar for å se etter nye kreative horisonter, og det kommer endringer i vårt redaksjon! Gjerne til det bedre, ellers kan det ikke være! Jeg skynder meg å takke dere alle sammen og hver for seg for mange års støtte og hengivenhet! Hvis du ikke var - munter og streng, gretten og delvis, aktiv og snill, ærlig og ufravikelig, gjennomtenkt og useriøs - annerledes, ville vi ikke ha noen å jobbe for! Du ga oss ikke hvile og la ikke rom for kjedsomhet. Det er du, leserne, som er den største kreative ressursen til noen redaksjon eller forlag! Og la den som kommer i stedet for meg prøve å si at dette ikke er slik! Tro ikke om det! Ja, mange takk til alle kollegene mine for deres tålmodighet og konstante kreative søk, for solidaritet og daglig hjelp!
Betrakt alt dette som min kjærlighetserklæring til deg! Og ønsket om fred, vennlighet og helse! God jul og et godt nytt år til deg og dine kjære! La deg få et gratis minutt hver dag for å fortelle dine venner og familie hvor oppriktig du elsker dem! Dette er veldig viktig, og det er nødvendig for oss alle å vite at vi elsker ham! Alltid og ikke for noe, men bare sånn. Og jeg sier som vanlig farvel til dere, kjære lesere. Og jeg håper at vi fortsatt vil møtes et sted i det nye 2013!
Vennlig hilsen din
Elena Olkhovskaya
Tidligere sjefredaktør
