Begrepet "aristokratisk hvile" i dag brukes av mange. Reisebyråer gjør dette for reklameformål, de reisende selv, som oftest slik at ferien i venner og familie ser på noe ekstraordinært og utenom det vanlige. Men faktisk er det umulig å forstå hva det er - en aristokratisk høytid, uten å ha vært i Østerrike. Dessuten er det ikke nødvendig å sette målet for turen til Wien med baller, operahus, mange kjente gater og museer, overfylte "platåer", kafeer og andre turistattraksjoner. Den vakre byen Salzburg - fødestedet til den store Mozart, kan også vente litt. Prøv å bli kjent med dette fantastiske alpine landet fra provinsene, som vil kunne fortelle deg mye om hva hovedstedene vanligvis er stille om.
Ruteark
For å komme inn i en av de føderale statene, hvorav det er så mange som ni: Burgenland, Wien, Øvre Østerrike, Salzburg, Kärnten, Niederösterreich, Tirol, Vorarlberg og Steiermark, er det bedre å fly til Wien. Som vi gjorde, og utnyttet den hyggelige invitasjonen fra Austrian Airlines, som nylig har blitt en del av et annet stort europeisk flyselskap, Lufthansa. Du begynner å føle deg selv som en representant for i det minste en adelsfamilie - både på venterommet til den internasjonale flyalliansen Star Alliance, og om bord i den nye moderne flyselskapet Boeing 767. Her finner du champagne, tette, stivne hvite servietter og gourmet snacks, og ... Ja, hva er der, noe innfall. Som en lyrisk digresjon vil jeg merke hvor fornøyd jeg var med den veldig optimistiske uniformen til Austrian Airlines flyvertinner, som var kledd i knallrød farge fra topp til tå (jenter, du vil forstå alt nå når jeg sier at til og med stewardessens tights og sko var lyse skarlagen (!), matchende kostymer). Unntaket var bare halshalser av en lyseblå fargetone. Mirakel, hvor bra! Det ville være synd hvis de over tid forandrer seg til de blå-gule bedriftsfargene til Lufthansa. Noe er definitivt tapt. Nå handler imidlertid ikke om det. Og at vi fløy fra Dubai mot Wien. De var der etter rundt fem og en halv time, overførte et lite fly for innenlandsflyvninger og dro rett til Klagenfurt, i den føderale delstaten Kärnten. Vi vil snakke om denne lille, men veldig interessante byen litt senere. Og vi dro fra flyplassen til landet med innsjøer og ... aristokratiske alpinanlegg.
Innsjøhus
Velden er Østerrikes mest sofistikerte badeby med sin unike status og unike væremåter. Egentlig ikke for snobber, men du må dukke opp i dress til middag eller på kasinoet et par ganger. Som det viste seg senere, var det ikke tilfeldig at arrangørene av turen angav de anbefalte kleskodene for hver kveld på Velden i turprogrammet.
So. Byen Velden ligger på bakgrunnen av pittoreske alpinbakker, på den vestlige bredden av den vakre innsjøen Wörthersee (den varmeste i de østerrikske alper), 60 km fra Klagenfurt lufthavn, hovedstaden i Kärnten, som ligger i Sør-Østerrike og grenser til Slovenia. Ekte kjennere anser med rette dette stedet for å være den "østerrikske rivieraen", i Kärnten er det totalt 1270 innsjøer. De sier at hvis det var en mulighet til å forene dem, så ville vi fått et nytt Middelhav, selv om det er friskt. Når vi vet at sjøen Wörthersee mer sannsynlig er fjellaktig, siden den ligger i en høyde av 500 meter ved havnivå, virker sammenligninger med Riveyera ikke helt passende, men likevel. For øvrig er vannet i Lake Wörthersee det reneste drikkevannet, som de omkringliggende beboerne med rette er stolte av. I Velden er det til og med en tradisjon når en båt med ordførere i alle byer i nærheten drar til midten av innsjøen, i begynnelsen av mai, og sjefen for byen Velden, som øser vann fra innsjøen Wörthersee med en krus, drikker den foran alle samlet og til sin stormfulle applaus. Jeg personlig hadde ikke muligheten til å bekrefte dette, siden ved oppholdet i Velden var innsjøen halvfrosset, og en hel løsrivelse av fugler i forskjellige farger sprutet i vannet nær kysten - fra grå ender og måker til majestetiske hvite svaner.
Gå videre. Så tidlig som det sekstende århundre valgte den østerrikske adelen Velden som deres favorittferiested. Fram til i dag har æren av det berømte sommerstedet Østerrike blitt bevart utenfor byen. Den karinthiske festivalen “Villarcher Fasching” finner sted årlig om sommeren i Velden med et karneval, konserter og gatefestligheter. En rekke musikkfestivaler, fyrverkeri og show arrangeres på scenen ved Lake Wörthersee.
For øvrig, i Østerrike er det en TV-serie som heter Castle on Lake Wörthersee. Og hvis plottet til filmen er oppfunnet, er faktisk det knallgule renessanseslottet. Mange kjente gjester elsket å bo i den - hertugen av Windsor, den tidligere keiserinnen av Soray og Hollywood-stjernen Kirk Douglas. I 1990 ble Felden Castle, hvis alder i dag er mer enn 400 år gammel, hjemsted for multimillionæren Gunter Sachs. Og i mai 2007 ble Schloss Velden, et Capella Hotel, som var eid av hotellkjeden Sapella Hotels & Resorts og bankkonsernet Hypo Alpe Adria, åpnet igjen.
Bare de "rike og berømte" har råd til luksusen av å bo i Velden, selv om lokale eiendomsmeglere også i dag tilbyr ferdige eiendommer for salg. Livet i Velden hører til kategorien "dyrt og smakfullt." Ikke mer, ikke mindre. Byen Velden har bare syv tusen innbyggere, hverdagen virker rolig og målt, men her har den et eget casino og det meget fasjonable hotellet Schloss Velden, en Capella, som inkluderer i sitt ensemble og sitt elegante palass, hvis historie går tilbake til 1603, og nye moderne bygninger som gjenspeiler arkitekturen i det 21. århundre. 38 elegante gjesterom ligger i palasskamrene i dag, og den nye fløyen tilførte 66 flere smakfullt innredede leiligheter og suiter til hotellet. Det er lett å gjette at om sommeren, i høysesongen, det ikke er noe å drømme om å bo på Schloss Velden, men når vi var der om vinteren, i høysesongen, kunne vi nyte den virkelig palassens prakt, uovertruffen service, mat utover ros og en av det beste i Europa Spa-sentrum Auriga Spa, med rette fortjente mange internasjonale priser.
På spaet eller ikke på spaet? Det er spørsmålet
Historien om Auriga Spa fortjener å være lang og detaljert. Tid ser ut til å flyte sakte (kanskje fordi det blir mørkt tidlig på året), men ikke så upåaktet hen. Og hvis du plutselig befinner deg i tarmen til Spa-senteret, er det vanskelig å trekke deg derfra, og til og med ty til alle slags fristelser i form av en overdådig middag eller en tur til en naboby.
På Auriga Spa er ikke alt bare for avslapning, men for resten av den kongelige klassen. Det er nok å si at området på dette spaet er på 3500 kvadratmeter, som huset et stort innendørsbasseng med panoramavinduer, som vender ut mot (Wetsee, snødekket, i vårt tilfelle) innsjø, steam room, sauna og isgrotte, 15 behandlingsrom to separate rekreasjonsområder for menn og kvinner, ett felles rom for te og avslapning, et fullt utstyrt treningsstudio, et yogarom og Spa Cafe, hvis kokker er klare til å tilby deg en sunn meny spesielt utviklet av ernæringseksperter. Om sommeren blir et utendørsbasseng "inne i sjøen" lagt til disse herlighetene i en spa-ferie, og faktisk et spesielt inngjerdet stykke av sjøen, alle slags strandferier og vannsport. Uansett hva du sier, er det virkelig bedre å slappe av i Schloss Velden, om sommeren.
Ja, som avhengig av et resort i eliteklasse, starter prisene på behandlinger på Auriga Spa på 100 euro. Men kvaliteten på alle tjenestene er uten ros. Auriga Spa er en helårsattraksjon for alle innbyggerne i byen og dens gjester. Folk kommer hit med glede eller kommer med hele familier i helger eller høytider.
Selv i et så luksuriøst sentrum av skjønnhet og helse er det umulig å sitte for alltid, så de neste punktene i programmet vårt var først et skianlegg, og deretter en tur til byen Klagenfurt. Man kan faktisk ikke omgå oppmerksomheten til hovedstaden i Kärnten. Men, "med det første", et skianlegg.
Fra badstuen - på ski
I nærheten av Velden er det mange skianlegg, vi ble ført til de nærmeste, men sentrale i Kärnten - Bad Kleinkirchheim. Det ligger nord i Kärnten, i en av dalene i en høyde av 1100 m og grenser til Nockberge nasjonalpark. Her, sammen med skiløypene, er det varme kilder Catherine og Termal Römerbad, der mange turister driver med velværebehandlinger om sommeren. Om vinteren står både barn og voksne og deres firbeinte venner - hunder og katter (ja, ikke ler, de er der også), stå på ski og snowboard sammen, setter seg på en slede eller mangler tilstrekkelige ferdigheter for kjempeslalåm, de drar bare til fjells for å ha det veldig fint på en av de mange kafeene i nærheten av bakkene, drikker varm gløgg og spiser saftige østerrikske pølser med nybakte sprø boller. De som ikke er redd for å fryse, bestiller lokalt øl, som serveres med pizza, saltede kringler eller den berømte østerrikske schnitzelen med stuet kål. Men tilbake til sporten.
Med en utrolig innsats av vilje klarte vi å trekke oss ut av den varme og koselige omfavnelsen av Spa-senteret med sine dampbad og badstuer for å bølge inn i fjellet. Vladimir Vysotsky hadde rett da han sang at "bare fjell kan være bedre enn fjell." Hvilken skjønnhet det er, umulig å formidle med ord. Her er luften slags ringende og spesielt velsmakende, her er himmelen klar og blå-Presiney, her ser snøen ut som bomullsgodteri, og skyene som er under føttene dine så snart du stiger til en høyde på mer enn 800 meter, ligner en enorm dyne. Fjellene - det er noe som et medikament, en gang hektet, og i tidlig barndom, og inntil alderdommen kan du ikke skille deg med dem.
Jeg vil ikke kjede deg med historier om at det å reise opp i taubanen på fløibanen ikke er for besvimelse av hjertet og ikke for de som er redde for høydene. Skiheiser er etter min mening generelt bare transport for de modige våghalsene. Som å gå på ski selv, som ikke alle tør å ta fatt på i voksen alder, men hvis det tør…. Kort sagt, et skianlegg i Østerrike er bare stedet hvor du kan prøve deg frem. Det er bakker med forskjellige vanskelighetsgrader, inkludert spesielle for barn, og profesjonelle instruktører jobber, klare til å forklare deg all visdom i denne sporten i flere timer. Alpint er en ny opplevelse, interessant og fascinerende. Jeg likte det.
Klagenfurt og dragen hans
Synkende fra fjellene dro vi til slutt til hovedstaden i strålende Kärnten. Det antas at byen Klagenfurt ble grunnlagt av hertugen av Kärnten Herman Spanheim. For første gang i annalene ble et sted kalt Forum-Klagenworth nevnt i 1199. Klagenfurt fikk rettighetene til byen fra 1246 til 1252, hvoretter den raskt ble en av de største byene i Kärnten. Under en brann i 1514 brant byen helt ned. Keiser Maximilian I, som regjerte på den tiden, bestemte seg for å gjenopprette byen. I 1518 ga han Klagenfurt hovedstadens status og instruerte lokale myndigheter om å ta opp restaureringen. Den italienske arkitekten Domenico Lalio legger ut utformingen av byen i form av et torg med rette gater. På den tiden for Østerrike var det uvanlig og nytt. I denne formen har byen overlevd til i dag. I 1863 ble en jernbane lagt gjennom Klagenfurt, noe som bidro til den raske økonomiske utviklingen og etableringen som hovedstad i Kärnten. For øvrig har byen University of Klagenfurt, som åpnet i 1161, før Klagenfurt selv fikk rettighetene til byen. Men dette er ikke det mest interessante.
De morsomste karakterene under turen vår i Klagenfurt var tre. Den første var guiden vår, som med glede snakket om ulykkene ved den berømte byfontenen med en drage, den andre - dragen selv, og den tredje - et bittelite monument for en eller annen munk, klemte en tapp med øl og løftet pekefingeren opp og inviterte drukkere til å drikke mer. Så, til dragen. I sentrum av byen på Det nye torget ligger en fontene med en drage ("Lindwurm"). Fontenen er et symbol på Klagenfurt og minner om en gammel legende. I følge en versjon av denne legenden bodde det en gang en drage i Wörthersee-sjøen, som spiste innbyggerne i byen. Men en gang drepte hertugens tjener til hertugen dragen og reddet dermed byfolkene. En annen versjon sier: det var en gang en sump på stedet for byen og en drage bodde i den. Dragen bygde forskjellige intriger for innbyggere i det omkringliggende området. Men det var modige menn som plaget dragen, og på sumpens sted la de byen. Den muntre guiden vår fortalte oss hvor mange ganger halen ble brutt av til det uheldige drage-monumentet. Dette skjedde flere ganger under fotballkampene i EM i 2008, hvor kampene også ble holdt på Klagenfurt stadion, da gledelige fans, etter å ha drukket lokalt øl, klatret opp dragenes hale med hele selskapet og med hell brøt den av. Dragen er fremdeles til stede i livet til Klagenfurt, men bare som et bilde på våpenskjoldet i byen. For øvrig viser våpenskjoldet fra tvillingbyene i Klagunfurt seg rett på fortauet i sentrum. Blant dem fant jeg den bibelske Nasaret, den ukrainske byen Chernivtsi og til og med Dushanbe. Mirakler!
Den gamle byen Klagenfurt er en av de vakreste i Østerrike, som den allerede har blitt tildelt det europeiske Nostra-vitnemålet tre ganger. Her er de fleste av byens attraksjoner konsentrert - Landhouse-bygningen (bygningen til den karinthiske administrasjonen), rådhuset, bykatedralen og monumentet til keiserinne Maria Theresa, som aldri hadde vært i Klagenfurt, men hennes ene datter Maria Anna bodde i denne byen i 13 år, og den andre Maria Antoinette - Hun la hodet på blokka (selv om dette er en annen historie). En av de eldste bygningene - "House of the Gilded Goose" (1489) - ble bygget for keiser Maximilian I, som ga huset til byen. Det er flere gamle slott i Klagenfurt, som hver er unik og har sin egen historie. Det er verdt å besøke Planetarium of the Astronomical Union of Carinthia, Museum of Carinthian Earth og Museum of Modern Art, som vi så på i en times tid.
I forstedene til Klagenfurt, hvor du absolutt bør reise om sommeren, ligger Minimundus i parken - hele verden er i miniatyr. Her er severdighetene fra hele verden, henrettet på en skala fra 1:25 - St. Basil's Cathedral fra Moskva, Eiffeltårnet fra Paris, St. Peter's Basilica fra Roma, etc. Minimundus er veldig glad i barn, ettersom miniatyrtog beveger seg langs miniatyrbaner og små skip flyter på elver. Også 30 kilometer fra Klagenfurt ligger Gnome Gnome Park. Dette er en ekte gnome-by, der det er et teater, og en festning der nisser bor, samt en rosehage og et gnome-parlament. Om vinteren hersker stillhet i byen, og spesielt i helgene. Butikker er stengt som vanlig, og lokale innbyggere, komfortabelt sittende på mange kafeer og restauranter, diskuterer de siste nyhetene.
Kokker oppfant djevelen
Så tenker italienerne. Kanskje jeg vil være enig med dem. En kveld fikk vi servert middag fra, jeg tør ikke engang si hvor mange retter som er i restauranten på Schlossstern-hotellet, der vinneren av de tre Michelin-stjernene, Silvio Nicole, styrer ballen.Selve middagen så også ut som en ball, med "Marlezon ballett" i åtte deler, da en uendelig serie med bittesmå retter, som hver kan betraktes som et kunstverk og til og med skummelt å spise, ble erstattet av de samme utallige viner som fulgte med dette eller det kulinariske mesterverket til Silvio. Sommelieren strålte, servitørene frøs i respektfulle halve buer. Ja, haute cuisine er haute cuisine. Ingen digresjoner.
På Valentinsdagen (det skjedde bare slik) spiste vi middag på et lokalt casino. Noen av de mer spillkollegene mine prøvde til og med å spille roulette. Etter å ha tapt, roet de seg. Men middagen etterlot seg et godt inntrykk. Jeg må si at østerriksk mat ofte kalles "Wien", med henvisning til det nasjonale kjøkkenet i landet. Det er ingen krydret retter i wiener kjøkken, krydder brukes sparsomt, og antallet søtsaker i dette kjøkkenet er uten sidestykke i verden. Først av alt bør du prøve wiener schnitzel - et stort stykke kalvekjøtt stekt i brødsmuler. Blant de tradisjonelle wienerrettene, stekt kylling “bakhun” og Kaiser-omelett (luftkake fra slått egg kuttet i små biter) “Kaiserschman” er også mest populær. Østerrikske desserter inkluderer den tradisjonelle Apfelshtrudel eplepai, den berømte Sacher sjokoladekaken, wienerpannekaker og mange andre kaker og bakverk. For øvrig bakes en ekte Sacher-kake bare på Wien Zaher Hotel, som aldri, under noen omstendigheter
x avslører ikke en bedriftsoppskrift til noen og åpner ikke filialene sine i utlandet. Og hvis du et sted, bortsett fra Wien, ble tilbudt deg å prøve Sacher-kaken, ikke tro det. Dette er ikke han.
Kjøkkenet i Kärnten og Salzburg ligner veldig på slavisk eller ganske enkelt av slavisk opprinnelse - melboller med cottage cheese, dumplings, nudler med Shinkenflecker skinke, pannekaker "Strauben", palachinken pannekaker med søt pålegg, stekt elveørret og et stort antall melretter. Med andre ord er alt hjemme enkelt og velsmakende. Den blir vasket ned med lokale viner, av god kvalitet, forresten, eller med en av de mange ølene som er brygget i henhold til gamle klassiske oppskrifter.
Home! På vingene til Austrian Airlines
Alt, en aristokratisk ferie med alle dens attributter i form av et kasino og et elite Spa er over, vi flyr fra Wien tilbake til Dubai. Vi pustet inn frisk fjelluft, forandret inntrykk, beundret den klare fjellsnøen. Saken er liten - kjøp gaver til dine venner og familie. De tollfrie butikkene på Wien internasjonale lufthavn var glade for at de bare kunne kjøpe Mozart-søtsaker, som var berømte for dem alle, i esker i forskjellige størrelser og former, sjokoladekrem med samme navn, Swarovski-krystallprodukter, smykker og skjerf fra det østerrikske selskapet Frey Wille, og selvfølgelig wiener Sacher-kake (den samme, riktige) og Manner-skiver med nøttefyll. I leketøysavdelingen i hyllene var østerrikske bjørner og det var klokker på bånd av forskjellige bredder. Det er alt, i tillegg til alkohol og sigaretter. På den annen side er det til og med bra at turister som flyr bort dit de leter, ikke blir rammet av et stort utvalg av varer som ikke har tid til å bli vurdert. Ingen tid. Allerede kunngjort ombordstigning på flyet. Bye. Møt meg i Dubai.
